Mekong delta

Dagstur til Mekong delta må du unne deg dersom du drar til Vietnam. Turen koster 7 dollar og innkluderer buss, flere båtturer, lunsj, musikk , frukt og mange prøvesmakinger av ulik mat og drikke.

Vi kjørte ut til en fiskelandsby for å gå ombord i en båt som skulle ta oss en tur ut på Mekongelven. Den mektige Mekong snor seg fra Tibet gjennom Kina, Laos og Cambodia til den møter havet i Sør Kina. Her danner den et svært vannområde med masse små øyer med tett jungel og mange små kanaler. Området er enormt, og det er store fiskeflåter i området som høster av havet her. "Det va som å se Berlevåg i gamle daga når Lofotflåta kom oppover og tok fesken og kvinnfålkan våres. Nu e det værsken fesk å få".

Vi dro på besøk til en øy der vi fikk se hvordan de lagde karameller av kokkosmelk. Mmmm, jeg måtte kjøpe flere pakker. Så dro vi til en ny øy for å spise lunsj og se på slanger. Etterpå ble vi rodd i små båter opp kanalen, fikk servert te og hørte på lokal musikk.

Til slutt tøffet vi opp en ny smal kanal, til en liten landsby for å smake på alle fruktene i området. Det var en flott opllevelse i det vi opplevde som litt villmark. Mekong delta var det siste området av det nye Vietnam som ble bosatt av Vietnamesere. Det tragiske er at eleven nå er utrolig forurenset og helt brun.

Så kjørte vi hjem til Saigon i en ufattelig rushtrafikk, og observerte to større trafikkulykker. I morgen drar vi til Cambodia.

Krigsmusum og geriljakrigen

Vi dro på krigsmusem laget over Vietnamkrigen fra 1965 til 1975, der Nord- kjempet mot Sør-Vietnam. Amerikanerne landet her for første gang 8. mars 1965 og deltok i krigen på sørsiden. Sør-Vietnam var på den tiden under Fransk styre. Dette var for Amerikanerne kampen mot kommunismen. På museet blir krigen i stor grad fremstilt som en krig mot den amerikanske innvasjonen, og lite blir sagt om at det også var en borgerkrig. Det blir heller ikke nevnt at Kina deltok med store styrker på Nordsiden. Men museet konsentrer seg mye om de grufulle handlinge som ble utført av amerikanerene, og som sikkert stemmer. De bare unnlater å nevne mye av det andre som skjedde .

Amerika deltok med 6 millioner mann totalt, der det sto 540 tusen i landet konstant. De brukte fra 1965 til 1973, da de trakk seg ut, 352 milliarder dollar på krigen. Litt av et reisebudsjett. Det døde 58 000 amerikanere under krigen, men svært mange tok selvmord i ettertid. Over 3 millioner Vitetnamesere ble drept, der de fleste var fra nord. Men etter krigen flyttet de fra Nord nedover og overtok Saigon og de større byene. De som hadde støttet amerikanerne ble jagd ut i jungelen eller ble flykninger. Det var 3 millioner som flyktet og 1 million av de døde under flukten. Dette er tall og fakta som er presentert av Vietnamesere.

Vi så også mange av de berømte bildene fra krigen som ble publisert på -70 tallet. Her ser vi ungene som flykter fra napalmbombingen, og under den nakne jenta som voksen mor. Det var også mange barnekunstverk i museet av barn som har opplevd krig.

De sier også at ungdommen vet lite om krigen. I skolebøkerne fortelles det om krigen mellom Amerikanerne og Vietnameserne og ikke om borgerkrigen. Det artigste var at de hadde satt av et eget rom som fortalte om alle protestaksjonene rundt om i verden mot Vietnamkrigen. Der var bilder fra mange protesttog i store byer med tusener av demonstranter. Men fra Norge hadde de bilde av et lite tog nedover en bratt bakke, som ble arrangert på Voss . Men alle var vi enige om at amerikanerne ikke hadde noe å gjøre i Vietnam, og mange grusomheter kunne vært spart.
Den andre dagen dro vi ut til Cu Chi tunellene som ble brukt av Cu Chi folkets gerilja under krigen. Disse tunnellene ble første gang påbegynt på 50 tallet i kampen mot franskmennene, og tok 15 år å bygge. Tunnellene er over 200 km lang og inneholder møterom, spiserom, hospital, kjøkken og ellers alt de trengte for å leve og krige der. Kanalene gikk helt under den amerikanske basen.OI er det en geriljasoldat som sniker seg frem foran meg?
Tunnellene er et utrolig ingeniørarbeid, der kanalene går i ulike høyder på 3, 5 og 8 meter. Det er mange luftekanaler og røykekanaler fra tunneller og kjøkken. Røykekanalen fra kjøkken var konstruer med masse små rom underveis, slik at det til slutt bare siver ut litt røyk på toppen.

De viste også frem mange av de morderiske fellene som var satt opp rundt i jungelen. Mange var skjulte fallgraver med spisse bamusstokker i bunnen, med gift på. Men det var også andre utspekulerte grusomheter som ikke skal nevnes i detaljer. Vietnameserne er tydelig stolte av geriljakrigerne og den suksessen de hadde.

Siden Vietnamkrigen preget mye av vår oppvekst og modnig var dette noe vi måtte se. Det er med en litt rar følelse du går rundt og opplever denne krigen som en slags underholdning i dag.

Moped

Vi må nesten fortelle litt om mopeder, for uten mopeden hadde vel Vietnam stoppet opp. Det er utrolig hva vi ser disse mopedene er lastet med. De kjører rundt med griser, gjess, digre høyballer, store glass og hele familien. Vi har nevnt tidligere at det er stor underholdning i å se på hvordan alle bare smyger seg forbi hverandre med sin last. Ingen ser bakover, alle ser fremover, så får de som kommer bak passe på sitt. De stopper omtrent aldri opp for å slippe noe forbi, de bare peiler seg inn foran eller bak hindringen.

Her i Saigon ser de ut som de skal rett bort å robbe nærmeste bank når de kjører fobi. De ser ut som banditter hele gjengen med sine munnbind. Legg merke til munnbind, skoene og de lange hanskene som denne damen bruker når hun kjører. Hanskene som når opp til skuldrene og munnbind er mest for å beskytte seg mot solen. Damene vil være så lyse som mulig, og dekker seg til på alle mulige måter, der bare øynene stikker frem. Alt av kremer du kjøper her er med whitening for å bli lys og vakker. Og vi som synes brunt er fint?

Eller så er ofte hele familien på tur med unger foran og bak. Du kjører også fint, som disse to damene, med tre hunder på mopeden. Du ser sjelden Vietnamesere som går gatelangs, de kjører moped.

Vi har ikke sett ulykker med mopeder, men dette forekommer vist ofte. Det registreres flere hundre nye mopeder og dør 60 personer i trafikkulykker daglig(mest moped). Det er jo ganske utrolig at så mange dør, men ikke uforståelig når du ser på trafikken. At så mange dør, henger nok også sammen med behandlingen de får etter ulykken. Folk har sett at de hardt skadde settes mellom to personer på en moped og kjøres avgårde til sykehus. Folk er også blitt lagt på sykkeldrosje og fraktet til sykehus.
Registrerer også at noen kan drikke tett før de kaster seg på mopeden og ut i trafikken. Å krysse gaten, kan oppleves som extremsport, men blir en vane etterhvert.

Saigon (Ho Chi Minh)

Her bor over 8 mill innbyggere, men til tross for dette virker denne byen mer velorganisert og fremkommelig enn Hanoi. Det er lettere å gå på fortau og finne frem her med brede gater og fortau. Her er mange parker og store grøntområder i sentrum.
Vi bor i backpackerområde med mange billige hotell og sydende liv utenfor døren. Vi går fra hovedgaten og inn i en koselig bakgate for å finne hotellet. Det er et smalt hus med tre rom i hver etasje og koster 10 dollar med alle bekvemligheter. Rommet er lite, men reint og greit med en flott seng. Her må vi ta av oss skoene når vi kommer inn i hotellet nede, og vandre barfot opp de fire etasjene. Det er mye turister her, og det virkser som storparten er unge ryggsekkturister.Men dette er ungdom som ønsker å se og oppleve landet og får med seg de fleste severdigheter. Men mye blir "vært der, sett det, gjort det", da de raser gjennom landene.

Utsikt fra hotellrommet over nabotakene. Det er et sydende liv i nærområdet med butikker, barer, reatauranter og gateselgere. Det meste skjer på gaten i Vietnam der det kokes, soves og vaskes på fortauet. På små utendørskafeer koker de på noen primuser og vasker opp i baljer ved rennesteinen. Stort sett bare Vietnamesere som spiser der, lurer på hvorfor? Det er mye grøntarealer og fine parker her i sentrum av Saigon. I en større park rett ovenfor hotellet har det vært gratis show og underholdning hele helgen, mest for barn og ungdom.

Strøm og ledningenettet i byen er et utrolig syn. Tror det er nudlessuppen som danner modell for nettet. Hvordan de holder styr på dette, er en gåte. Nu skulle ikke jeg vise fingeren til Varanger kraft på grunn av høye strømpriser, men den kom bare i veien. Så var jeg fri for strøm på kamera og da ble det bare dette.

Skal du på tur enten i nærområdet, for eksempel. Mekongdelta eller til Cambodia, så er dette lett å ordne. Hotellene, eller små reisekafeer som det finnes mange av i gatene, ordner dette for en billig penge. Dagstur til Mekong delta koster rundt 40 kr, buss til Cambodia og Phnom Pehn koster ca 65 kr. Vi tok en tur til hulene som geriljaen brukte under krigen og Mekong delta.

Åpendør buss

Vi kjøpte billetter til å pen dør buss, eller åpen billett-buss som de også kalles, for resten av Vietnam. Billettene koster 130 kr for å kjøre i komfertable busser gjennom Vietnam. Du kan velge å gå av og på slik du selv ønsker. Vi startet fra Hoi An klokken 20 på kvelden og skulle egentlig til sanddynene i Mui Ne. Men på grunn av knapp tid, dro vi direkte til Saigon. Det ble en busstur på 26 timer - slå den. Nu var det faste pisse- og spisepauser underveis, så tiden gikk rimelig fort. Vi sov mange små lurer så vi ble heller ikke så slitne. Best var det på dagen da det var mye fint å se der bussen kjørte langs kysten av Vietnam. Små landsbyer, fiskebåter, byer og landskap fløy forbi. Vi traff igjen Norsk - Irske Kari på en rasteplass, hun skulle samme vei. En liten Vietnameser dukket også opp i ny og ne fra setet foran meg, og var stort sett smøre blid under turen.
Verst var det de tre timene vi kjørte uten luftkjøling, fordi det elektriske systemet brøt sammen. Vi skiftet buss i Nha Trang. Det er en populær ryggsekkturistby og har mange hoteller og nydelig stand. Dette er en liten partyby med mange unge turister..Vi ser at jo lenger sør vi kommer, jo mer turistpreget blir en del av byene. Standarden på stedene stiger og plassene ligner på andre sydenplasser. Vi var også innom et lite sted like før Mui Ne med alle sanddynene, der det også var mange flotte turisthotell. Allle plasser arrangeres det turer hit og dit for å se og oppleve.

Vi har brukt ca 5000 kr på 14 dager i Vietnam med overnatting, reise, mat, drikke, severdigheter ...ja alt. Nu har vi ikke valgt det dyreste, men har levd og bodd godt her. Vi anbefaler dere absolutt å dra til Vietnam. Dra gjerne uspsifisert og finn dine egne hotell og steder. Vi fra Norden kan bo 14 dager i Vietnam uten visum, så det er bare å hive seg rundt.

Så etter 26 timer ankom vi Hanoi. På tur inn så vi at det nettopp hadde vært en større trafikkulykke der to personbiler og to busset hadde kræsjet. Den ene bilen var front i front med bussen. Trafikken er som vi har sagt før stygg her, men dette er første uykken vi har sett.

Hoa med venner

Vi fortsetter å kose oss her på Hoas plass og det er litt vanskelig å rive seg løs.. Det er utrolig billig her og du lever godt her med rom, mat, drikke og andre aktiviteter for under 200 kr dagen. Hoa er en utrolig fyr som skaper en trivelig atmosfære og spleiser folk sammen. Hoa er en veldig kjekk og spesiell type. Han liker å prate og har sine spesielle uttrykk som går i gjen. Oftest hørt:
It`s good for them, its good for me. its good for everyone....
Forget about it.
Dont think about it, just relax
Have a good time, enjoy your self, have some good fun.
YOU gays..I dont like americans, you know.
Men han er hyggelig mot alle.

Det skjer ikke mye rundt oss her på plassen. Det meste skjer inne på den lille restauranten til Hoa. Han lager små opplegg der vi drar avgårde hele gjengen enten som nevnt før på pub i byen, eller båltur på stranden. Her er noen glimt fra pubturen. Hoa i samdans med oss, Våre venner fra Østerike(Micael og Maria) som danser, Hoa og Oskar, våre syklende venner (Keth og Noa ) fra Australia og Irland .

Kommer stadig inn nye folk som skal have some good fun her.Et par fra England og to jenter fra Irland dukket opp i går. Det morsomme var at Kari fra Irland snakket flytende norsk. Det hadde hun lært av sin norske pappa.

Om dagen styrer fiskerne på med å sette og dra garn. De har noen små morsomme runde båter som de padler ut på feltet i. Båtene er laget slik for at det skal være enkelt å komme ut gjennom bølgene som bryter hele tiden. Båtene er svært tunge, da de er smurt med en slags asfalt/tjæreblanding innvendig. Når garnet er satt, står de på stranden og drar. Det er ikke lett å dra inn det lange garnet. Vi hjeper til å dra når garnet skal inn og det setter de pris på, for her deltar både bestemor og barn i dragingen.
Mye fisk ble det ikke dennne gangen.

Her om dagen var vi en tur oppe i Marmor fjellet for å nyte utsiketn, se i grottene, tempel og sovende buddha. Vi var også innom Danang en tur i dag for å handle litt. Men det var ingen blivende sted. Trafikken var så tett og støyende at vi drog fort tilbake til stranden.

Det begynner å bli tid for å ta farvel med stedet og gjengen. Alle planlegger nu å dra videre nord eller sør i Vietnam. Vi er invitert både hit og dit for å besoke disse folkene. Så vi får se etterhvert hvor ferden går. I første omgang skal vi nu helt sør i Vietnam. Vi snakkes.