Krigsmusum og geriljakrigen

Vi dro på krigsmusem laget over Vietnamkrigen fra 1965 til 1975, der Nord- kjempet mot Sør-Vietnam. Amerikanerne landet her for første gang 8. mars 1965 og deltok i krigen på sørsiden. Sør-Vietnam var på den tiden under Fransk styre. Dette var for Amerikanerne kampen mot kommunismen. På museet blir krigen i stor grad fremstilt som en krig mot den amerikanske innvasjonen, og lite blir sagt om at det også var en borgerkrig. Det blir heller ikke nevnt at Kina deltok med store styrker på Nordsiden. Men museet konsentrer seg mye om de grufulle handlinge som ble utført av amerikanerene, og som sikkert stemmer. De bare unnlater å nevne mye av det andre som skjedde .

Amerika deltok med 6 millioner mann totalt, der det sto 540 tusen i landet konstant. De brukte fra 1965 til 1973, da de trakk seg ut, 352 milliarder dollar på krigen. Litt av et reisebudsjett. Det døde 58 000 amerikanere under krigen, men svært mange tok selvmord i ettertid. Over 3 millioner Vitetnamesere ble drept, der de fleste var fra nord. Men etter krigen flyttet de fra Nord nedover og overtok Saigon og de større byene. De som hadde støttet amerikanerne ble jagd ut i jungelen eller ble flykninger. Det var 3 millioner som flyktet og 1 million av de døde under flukten. Dette er tall og fakta som er presentert av Vietnamesere.

Vi så også mange av de berømte bildene fra krigen som ble publisert på -70 tallet. Her ser vi ungene som flykter fra napalmbombingen, og under den nakne jenta som voksen mor. Det var også mange barnekunstverk i museet av barn som har opplevd krig.

De sier også at ungdommen vet lite om krigen. I skolebøkerne fortelles det om krigen mellom Amerikanerne og Vietnameserne og ikke om borgerkrigen. Det artigste var at de hadde satt av et eget rom som fortalte om alle protestaksjonene rundt om i verden mot Vietnamkrigen. Der var bilder fra mange protesttog i store byer med tusener av demonstranter. Men fra Norge hadde de bilde av et lite tog nedover en bratt bakke, som ble arrangert på Voss . Men alle var vi enige om at amerikanerne ikke hadde noe å gjøre i Vietnam, og mange grusomheter kunne vært spart.
Den andre dagen dro vi ut til Cu Chi tunellene som ble brukt av Cu Chi folkets gerilja under krigen. Disse tunnellene ble første gang påbegynt på 50 tallet i kampen mot franskmennene, og tok 15 år å bygge. Tunnellene er over 200 km lang og inneholder møterom, spiserom, hospital, kjøkken og ellers alt de trengte for å leve og krige der. Kanalene gikk helt under den amerikanske basen.OI er det en geriljasoldat som sniker seg frem foran meg?
Tunnellene er et utrolig ingeniørarbeid, der kanalene går i ulike høyder på 3, 5 og 8 meter. Det er mange luftekanaler og røykekanaler fra tunneller og kjøkken. Røykekanalen fra kjøkken var konstruer med masse små rom underveis, slik at det til slutt bare siver ut litt røyk på toppen.

De viste også frem mange av de morderiske fellene som var satt opp rundt i jungelen. Mange var skjulte fallgraver med spisse bamusstokker i bunnen, med gift på. Men det var også andre utspekulerte grusomheter som ikke skal nevnes i detaljer. Vietnameserne er tydelig stolte av geriljakrigerne og den suksessen de hadde.

Siden Vietnamkrigen preget mye av vår oppvekst og modnig var dette noe vi måtte se. Det er med en litt rar følelse du går rundt og opplever denne krigen som en slags underholdning i dag.